Ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger – hva er forskjellen?

Planlegging for pensjonering er avgjørende, spesielt i en verden der levekostnadene fortsetter å øke. Sentralt i denne planleggingen er pensjonsordninger, som hovedsakelig kommer i to former: ytelsesbaserte (DB) og innskuddsbaserte ordninger (DC). Denne artikkelen tar en nærmere titt på detaljene ved disse planene, og hjelper deg med å ta informerte beslutninger for en trygg fremtid.

Forstå forskjellen i pensjoner

Som nevnt, med de økende levekostnadene, er det avgjørende å ha en økonomisk pute for pensjonisttilværelsen. Riktig pensjoneringsplanlegging kan imidlertid sikre at du opprettholder en komfortabel livsstil samtidig som du møter uventede utgifter i gyldne år.

Definert fordel

En ytelsesbasert (DB) pensjonsordning er en type pensjonsordning der arbeidsgiveren garanterer en spesifisert månedlig ytelse til ansatte ved pensjonering. Ytelsesbeløpet er forhåndsbestemt, basert på en formel som vanligvis tar hensyn til faktorer som den ansattes lønn, alder og tjenesteår. Her er nøkkelpunkter om ytelsesbaserte pensjonsordninger:

Garantert månedlig fordel: Kjennetegnet til DB-planer er den garanterte månedlige inntekten de gir i pensjonisttilværelsen.

Arbeidsgiverfinansiert: Vanligvis er arbeidsgivere ansvarlige for å bidra til og forvalte midlene, selv om ansattes bidrag også kan kreves i noen planer.

Investeringsrisiko: Investeringsrisikoen i DB-planer bæres av arbeidsgiver, ikke de ansatte. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at det er nok midler til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser.

Fordel Formel: Pensjonsytelsen beregnes gjennom en formel, ofte basert på den ansattes slutt- eller gjennomsnittslønn, og antall år de har jobbet i bedriften.

Inflasjonsbeskyttelse: Noen DB-planer kan tilby beskyttelse mot inflasjon, og justerer fordelene for å opprettholde kjøpekraften.

Livstidsfordel: DB-planer gir generelt fordeler for pensjonistens levetid, og kan utvide fordelene til ektefellen eller andre begunstigede etter pensjonistens død.

Regulert: Disse planene er underlagt statlige forskrifter for å sikre deres soliditet og beskyttelse av ansattes fordeler.

Begrenset fleksibilitet: Ansatte har vanligvis liten eller ingen kontroll over investeringsbeslutninger eller evnen til å forvalte midlene.

Ytelsesbaserte ordninger blir ofte sett på som mer tradisjonelle pensjonsordninger, som gir et nivå av økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet ved pensjonering. De har imidlertid blitt mindre vanlige i privat sektor de siste årene på grunn av kostnadene og den økonomiske risikoen de utgjør for arbeidsgivere.

Definert bidrag

En innskuddsbasert pensjonsordning (DC) er en pensjonsordning der både ansatte og arbeidsgivere bidrar til individuelle kontoer som er satt opp for hver deltakende ansatt. I motsetning til ytelsesbaserte planer, er pensjonsytelsene i en DC-plan ikke forhåndsbestemt, men avhenger av bidragene som er gitt og ytelsen til investeringene som er valgt. Her er nøkkelaspekter ved innskuddsbaserte pensjonsordninger:

Individuelle kontoer: Hver deltaker har en individuell konto, og fordelene er basert på innskuddsbeløpet pluss eller minus investeringsgevinster eller -tap.

Bidragssatser: Både ansatte og arbeidsgivere kan bidra, og satsene er ofte spesifisert i planvilkårene.

Investeringskontroll: Ansatte har vanligvis fleksibiliteten til å velge hvordan bidragene deres skal investeres fra et utvalg investeringsalternativer som tilbys av planen.

Investeringsrisiko: Investeringsrisikoen bæres av de ansatte, ikke arbeidsgiveren. Verdien av kontoen kan variere basert på investeringsresultatet.

Skatteutsatt vekst: Bidrag gis vanligvis før skatt, og investeringsinntektene vokser utsatt med skatt til uttak.

Tilbaketrekningsbetingelser: Deltakere kan begynne å ta ut penger uten straff ved en spesifisert alder, vanligvis 59 ½, og er pålagt å begynne å ta minimumsutdelinger innen 72 år.

Portabilitet: DC-planer er ofte bærbare, slik at ansatte kan overføre eiendelene sine til en ny arbeidsgivers plan eller en individuell pensjonskonto (IRA) hvis de bytter jobb.

Arbeidsgiverkamp: Noen arbeidsgivere tilbyr et matchende bidrag opp til en viss prosentandel av den ansattes lønn, noe som kan øke sparepotensialet til planen betydelig.

Engangsbeløp eller annuitetsopsjoner: Ved pensjonering kan ansatte ha muligheten til å ta en engangsutdeling eller konvertere kontosaldoen til en livrente, noe som gir en vanlig inntektsstrøm.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger er stadig vanligere ettersom de flytter investeringsrisikoen bort fra arbeidsgiveren og over på de ansatte og kan være rimeligere for arbeidsgivere å vedlikeholde. De tilbyr også et nivå av individuell kontroll og fleksibilitet som kan være tiltalende for ansatte, spesielt de som er økonomisk kunnskapsrike og ønsker å aktivt forvalte pensjonssparingene sine.

Hvilken pensjonsordning er bedre?

Det er viktig å huske at det ikke er noen tapere når de får tilgang til noen av disse planene. Enhver pensjon er bedre enn ingen pensjon. Med det i tankene er DB-planer ideelle for personer som søker finansiell stabilitet etter pensjonering, og på grunn av den økte risikoen som bæres av selskaper som tilbyr dem, blir de stadig vanskeligere å finne. I mellomtiden passer DC-planer de som er villige til å ta investeringsrisiko for potensielt høyere avkastning.

RRSP, TFSA og pensjonsordninger

For de med midler og forutseende bør ikke planlegging av pensjonering ende med innskudd til en pensjonsordning. For eksempel, slik det står, er det forskjellige andre kontoer tilgjengelig i Canada rettet mot pensjonssparing. Disse inkluderer først og fremst Registrerte pensjonsspareplaner (RESPs) og Skattefrie sparekontoer (TFSAer). Når de brukes sammen med en pensjonsplan, kan slike investeringsbiler gå en lang vei mot å gi økonomisk sikkerhet for de over 65 år. I hovedsak gir diversifisering av pensjonssparing større finansiell fleksibilitet og risikostyring.

Konklusjon

Ytelsesbaserte og definerte bidragsplaner imøtekommer ulike økonomiske behov og risikotoleranser. Ved å forstå deres virkemåte, fordeler og ulemper, kan enkeltpersoner bedre planlegge for pensjonering i et økonomisk utfordrende miljø, og sikre et trygt og komfortabelt liv etter arbeidslivet.

For kanadiske investorer som er interessert i å sette i gang pensjonssparereisen, er et av de beste alternativene for å gjøre det Questrade – Canadas største online meglerplattform.

For et dypere dykk i investeringsalternativer, inkludert RRSP-er, og en sammenligning med andre pensjonsspareinstrumenter, besøk verdipapirer.io å utforske et vell av ressurser tilgjengelig for kanadiske investorer.